Tre ganger pi opphøyd i tredje potens… øh… hæ?

Sommeren går fort nå, syns jeg. Dagene bare ruller avgårde, mens jeg sitter på jobb, drar hjem og gjør ingenting. Det blir en sånn merkelig tilværelse der jeg egentlig ikke har peiling på hvilken dag det er, eller hva jeg skal gjøre. Men noen små avbrekk er det. Jeg var i bursdagsselskap hos Ingrid! Hun hadde temaet vernissage, og i den anledning var det utkledninger (med tilhørende personlighet), vin og kanapéer, kunst-quiz og kunstverksted. Jeg vil bare nevne at jeg laget et utmerket smykke av naturmaterialer (i tråd med min rollefigur), mens Åshild stakk avgårde med seieren i kunst-quizen, og Iselin for beste utkledning. En kjempeflott kveld rett og slett. Jeg tror kanskje vi har etablert en ny tradisjon. Den begynte i fjor med en tur til Jennestad for midnattssol-photo shoot, og ble gjentatt i år på andre siden av fjorden. Iselin, jeg ønsker meg kopier av bildene til bursdagen min!

Ellers skjer det ikke så mye. Jeg er ikke akkurat overrasket over at jeg ikke har gjort så mye som jeg hadde planer om da jeg reiste nordover, men jeg er overrasket over at jeg faktisk har fått lest den ene av de to bøkene jeg skal lese i sommer. Riktignok var ikke den spesielt stor, men lell! For de som er interessert, var det da Veronica vil dø av Paulo Coelho. Den var veldig lettlest og for så vidt interessant, men jeg ble ikke spesielt revet med. Jeg tror det kommer litt av at mange av de filosofiske påstandene han kommer med rett og slett blir for klisjé-aktige. Nå har jeg begynt å lese Vindens Skygge som diverse folk har sagt jeg må lese veldig lenge, og siden jeg fikk den i julegave av Ingrid, må jeg i hvert fall lese den. Jeg tror jeg er imot å eie bøker som jeg ikke har lest. Bortkastet papir, penger og hylleplass. Når jeg først snakker om bøker, ville jeg nevne en bok som jeg likte veldig godt. Ikke vet jeg hvorfor, men Historien om Pi er en av de få bøkene jeg føler jeg har fått noe ut av å lese. Ikke at jeg kan sette fingeren på hvorfor. Tingen med meg er at jeg har lest veldig få “ordentlige” bøker. Ganske mange moro- og fantasybøker (don’t judge!), men nesten ingen av de store klassikerne. Med “nesten ingen”, mener jeg egentlig ingen. De eneste jeg har lest har vært i norsken på skolen, og bøker man leser under tvang blir nesten aldri stående som en god bok i hodet mitt, og kan nesten ikke regnes siden man ikke gjorde det på eget initiativ.

Det er en ganske merkelig reaksjon det der, at når man har lest en bok eller sett en film som man syntes var skikkelig bra, vil man med en gang fortelle andre om det for at de også skal like det. Eller… Jeg vet jo ikke om alle andre gjør det, men det i hvert fall sånn jeg har det. Det er ikke det at jeg absolutt trenger validering fra andre, jeg vil liksom bare ha noen som er like begeistret som meg, som jeg kan diskutere med uten å virke som en complete psycho. Ja… Du mein ka æ skjønn…

Posted in Uncategorized

Do you need a Wii?

Ja ja, jeg vet jeg er en treiging. Nyeste oppdatering fra Børøya-fronten: Jeg vil herved avkrefte alle rykter om at jeg har fått avkom. Og hvis jeg noensinne får det, vet jeg i hvert fall nå hvem jeg IKKE skal be om navneråd. Selv om Bæsj antakeligvis er et meget passende navn på en liten unge. Noen som derimot har fått barn, er søskenbarnet mitt og samboeren hans og wait for it, wait for it… Det er en gutt! Heldigvis har heller ikke de fått navnetips fra leserne her og skal kalle ham for Jens etter bestefaren vår. Det syns jeg var skikkelig fint.

Når det gjelder hvem som skulle få meg ned på jorda, så hørtes det nok litt feil ut i forrige post. Jeg mente alle folkene som ringer inn på jobben, og ja, jeg er godt nedi marka nå, kan man si. Da var jeg ferdig med de første to ukene av jobbinga i sommer, og det kjennes ut som om det blir en lang sommer. Huff. De første dagene på jobb var det ganske greit, og nesten litt morsomt. Men det gikk fort over. Når man heller bare vil ha helt fri og vet at man faktisk ikke trenger å jobbe, så er det litt surt å stå opp kvart over seks for å komme seg på jobb i tide. Men det kommer sikkert en del morsomme historier ut av det i år også. Det forundrer meg stadig hvor frekke og uhøflige folk får seg til å være. En  teori er at det er lettere å være ufordragelig i telefonen enn hvis de hadde sett meg ansikt til ansikt. På telefonen er jeg bare “1881″.

I tillegg til at jeg jobber, så har jeg fått meg Wii! Det er en meget stor del av grunnen til at jeg ikke har blogget noe særlig. For jeg har hatt tid etter og før jobb, men da ville jeg heller spille. Det er helt fantastisk. Jeg blir veldig fort lei vanlige spill, der man sitter og trykker på knapper og sånt. I tillegg til at jeg egentlig er litt imot at man skal spille et sånt spill i stedet for å gå ut og finne på noe. Men Wii er annerledes! Man må bevege seg, og det er utrolig morsomt å spille flere i lag. Til og med mamma og pappa er helt med. Jeg har bilder av dem der de spiller boksing og det er ganske festlig, men jeg tror ikke jeg skal legge dem ut. Da får jeg høre det! Faktisk så er jeg ganske god i boksing, den beste i familien Bjelland, mens Storebror eier tennisbanen. Men nå som det ikke er helt nytt kan jeg kanskje begynne å tenke på å blogge litt igjen. Dere får bare håpe jeg ikke får meg noen nye spill!