headphone silence

Posted on by

Nei, Ingrid har feil. Det er på tide med et nytt innlegg OG et besøk til Sortland! Innlegget først:

Ja, så var jeg hjemme igjen. Begynner nesten å bli lei av å skrive om å reise hjem, reise hjem til Trondheim, reise hjem, reise hjem til Trondheim osv… Men det er en av de “store” tingene som skjer på en jevnlig basis, og som ofte setter tankene i gang. Jeg tenker ofte over situasjoner og folk, hvor rart det er å på en måte ha to helt forskjellige, adskilte verdener som man reiser mellom. Nesten som om flyet er et skap som bringer meg fra den ene til den andre. Hva som er hva er et annet og langt mer komplisert spørsmål. Det er ganske morsomt å observere folk og deres forsvarsmekanismer når de er ute og reiser. Spesielt hvis man hører på musikk og ikke får med seg lydene fra flyplassen. Noen ser sinte ut, noen er så innbitt målrettet at de ikke enser noe rundt seg, og går rett forbi det de skulle til fordi ingen skal tro at de ikke vet hva de gjør. Jeg trekker meg tilbake i min egen verden, med musikk på ørene og ei bok i hånda.

I morgen har jeg vært hjemme en uke. Den siste tida i Trondheim var ganske fin. Jeg bare hang med folk, fikk treffe Vegard, høre på flotte konserter og nyte sommerværet. Jeg hadde ei skikkelig bra avslutning på dette skoleåret. Jeg ble mye fortere ferdig med pakkinga enn jeg hadde trodd, og var så heldig å bli invitert til Ida og Live for å henge, og muligens en drink hvis humøret skulle være slik. Og det var det. Kjempehyggelig kveld sammen med flotte folk der vi bare snakka om alt mulig rart. Og siden både Ida og Live skal på utveksling til neste år var det fint å få henge litt ekstra med dem.

Noen tanker jeg gjorde meg før jeg reiste nordover: Merkelig å si “ha det” til alle. Jeg er så vant med at det er jeg som reiser sist og alle sier det til meg. Plutselig er det jeg som reiser fra dem. Man blir liksom så vant til å være her, i denne leiligheta, gå på den butikken, den kafeen, alle de vante gatene, for ikke å snakke om skolen. Det er som facebook, man kan ikke være i nærheten uten å gå innom. Jeg har liksom så god følelse for denne plassen og disse folkene nå. Det er sol, og rett og slett nydelig ute, alt jeg har lyst å gjøre er å gå turer, oppdage nye flotte plasser i byen jeg aldri har vært på før, som bare venter på å bli funnet. Men plutselig skal jeg reise.
Og hva drar jeg hjem til? Det blir fint å se familien, katta, kjernen, og de kjente og kjære fjellene. Det savner jeg alltid med hjemme. Landskapet. Fjellene som raver opp av havet, lyset og måten det lager farger i fjellsida som man ikke trodde fantes. De finnes for alltid i hjerte og sjel, men savnes når øynene ikke når dem. Det er en avhengighet for meg, jeg får abstinenser hvis det går for lang tid mellom hver gang jeg ser dem.

Det var godt å komme hjem. Jeg trengte det nå. Men det tar ikke så lang tid før jeg tenker på Trondheim igjen. Spesielt hvis ting blir litt for heftige her hjemme. Jeg vil alltid være en annen plass enn å være akkurat der jeg er…

Nei, dette ble altfor filosofisk! Ingrid, jeg kommer! Jeg trenger noen til å få meg ned på jorda igjen, og jeg vet akkurat hvem!

20 thoughts on “headphone silence”

  1. GUUUSSJJJHOOO!!
    Jeg vet ikke om det er meg du mener som skal få deg ned på jorda, men jeg kan iallefall få deg opp på fjellet! :) Jeg og Stine snakket om å gå på fjellet en dag. Være med?? Vil du forresten komme en tur i løpet av morgendagen? Jeg skal til Jennestad klokka 13 for å høre på at Iselin spiller på åpninga. Være med?

  2. Nå er jo den gjengse bloggleser interessert i å høre om det ble noen Sortlandstur. Eller om det har blitt noen andre turer, eller sysler der hjemme. Blogg, Guro, blogg!

  3. Jeg drømte at du hadde en sønn, Guro. Var ganske flau over at jeg måtte spørre om hva han het, selv om han var mange måneder gammel. Men du hadde han aldri med deg når du var sammen med oss. Hadde faktisk ikke sett han. Festlig : )

  6. Og en ting til, Guro; nå som du har avslørt at du bare skummer utspillene våre, vil jeg bare ha sagt det at jeg er nokså skuffet over deg. Nå vet vi at vi kan være så spydige vi bare vil og du får det sikkert ikke med deg engang. Jeg synes ikke sønnen din skal hete Barnum. (Selv om det var et veldig flott forslag, Ingrid. Et virkelig bra navn med tak i. Finn en du, som heter det, og hold ham for deg selv.) Sønnen til Guro kan hete Bæsj. Bæsj Bjellan!

  8. BÆSJ!!?? Mein Gott, Åshild! Jeg må si jeg synes at mitt forslag var bedre… Men hva med Bongo? Bongo Bjellan?

  9. Vi syns han ska het Boris. Regne me faren e fra Finnmark (opprinnelig fra Russland), så no e d fryd i gamma:)

  10. Ja, åkei. Han kan få hete noe bedre enn bæsj. Men jeg vil ikke at Guro skal plage meg med meldinger om jeg vil komme ut å leke (når det ikke er noe i hele verden jeg heller vil!) mens jeg sitter her nede og er optatt med å telle dager for harde livet. Jeg kommer på lørdag, Guro!!! Om 5 dager. Da vil jeg henge, slæcke, gå på fjellet, finne på noe, hva som helst! 5 dager. Men når dette blir lest av noen, er det kanskje bare 4… Hi hi.
    Bongo. Vet du, Ingrid, når jeg leste Barnum første gangen tenkte jeg at det var noe Dopplersk over det navnet. Litt barsk, oppe i skogen, liksom.
    Hvem er det som er faren egentlig?

  11. Det er Peder som er faren (PEDER! DU E JO RÅ-STÆRK!) Jeg synes også at det er noe Dopplersk errer Losk over det navnet. Men det er hentet fra Lars Saabye Christensens roman “Halvbroren”. Ikke så langt unna Erlend Loe, altså.

  14. Vi e litt interessert i kæm Peder e… Å korr “Peder! Du e jo råsterk!” kjæm fra. Takk :)

  17. Men Peder kan også slå… Jeg vet ikke om jeg er så for at han skal få umbrelianeren vår. Tenk om han slår henne opp!?

  20. Toril og Tom Erik: Forresten så er alle disse utsagnene fra filmen Svidd Neger. Hvis det hjelper noe, så har heller ikke jeg sett den, og spøkene går vuusj over my head ;-)