headphone silence

Nei, Ingrid har feil. Det er på tide med et nytt innlegg OG et besøk til Sortland! Innlegget først:

Ja, så var jeg hjemme igjen. Begynner nesten å bli lei av å skrive om å reise hjem, reise hjem til Trondheim, reise hjem, reise hjem til Trondheim osv… Men det er en av de “store” tingene som skjer på en jevnlig basis, og som ofte setter tankene i gang. Jeg tenker ofte over situasjoner og folk, hvor rart det er å på en måte ha to helt forskjellige, adskilte verdener som man reiser mellom. Nesten som om flyet er et skap som bringer meg fra den ene til den andre. Hva som er hva er et annet og langt mer komplisert spørsmål. Det er ganske morsomt å observere folk og deres forsvarsmekanismer når de er ute og reiser. Spesielt hvis man hører på musikk og ikke får med seg lydene fra flyplassen. Noen ser sinte ut, noen er så innbitt målrettet at de ikke enser noe rundt seg, og går rett forbi det de skulle til fordi ingen skal tro at de ikke vet hva de gjør. Jeg trekker meg tilbake i min egen verden, med musikk på ørene og ei bok i hånda.

I morgen har jeg vært hjemme en uke. Den siste tida i Trondheim var ganske fin. Jeg bare hang med folk, fikk treffe Vegard, høre på flotte konserter og nyte sommerværet. Jeg hadde ei skikkelig bra avslutning på dette skoleåret. Jeg ble mye fortere ferdig med pakkinga enn jeg hadde trodd, og var så heldig å bli invitert til Ida og Live for å henge, og muligens en drink hvis humøret skulle være slik. Og det var det. Kjempehyggelig kveld sammen med flotte folk der vi bare snakka om alt mulig rart. Og siden både Ida og Live skal på utveksling til neste år var det fint å få henge litt ekstra med dem.

Noen tanker jeg gjorde meg før jeg reiste nordover: Merkelig å si “ha det” til alle. Jeg er så vant med at det er jeg som reiser sist og alle sier det til meg. Plutselig er det jeg som reiser fra dem. Man blir liksom så vant til å være her, i denne leiligheta, gå på den butikken, den kafeen, alle de vante gatene, for ikke å snakke om skolen. Det er som facebook, man kan ikke være i nærheten uten å gå innom. Jeg har liksom så god følelse for denne plassen og disse folkene nå. Det er sol, og rett og slett nydelig ute, alt jeg har lyst å gjøre er å gå turer, oppdage nye flotte plasser i byen jeg aldri har vært på før, som bare venter på å bli funnet. Men plutselig skal jeg reise.
Og hva drar jeg hjem til? Det blir fint å se familien, katta, kjernen, og de kjente og kjære fjellene. Det savner jeg alltid med hjemme. Landskapet. Fjellene som raver opp av havet, lyset og måten det lager farger i fjellsida som man ikke trodde fantes. De finnes for alltid i hjerte og sjel, men savnes når øynene ikke når dem. Det er en avhengighet for meg, jeg får abstinenser hvis det går for lang tid mellom hver gang jeg ser dem.

Det var godt å komme hjem. Jeg trengte det nå. Men det tar ikke så lang tid før jeg tenker på Trondheim igjen. Spesielt hvis ting blir litt for heftige her hjemme. Jeg vil alltid være en annen plass enn å være akkurat der jeg er…

Nei, dette ble altfor filosofisk! Ingrid, jeg kommer! Jeg trenger noen til å få meg ned på jorda igjen, og jeg vet akkurat hvem!

I’m blinded by the daisies in your yard

Because I have allergy… Nei, det har ikke blitt så ille, men jeg kan veldig sjelden lukte noe for tida. Ironisk nok liker jeg veldig godt den sommerlukta av nyklipt gress og blomster, og puster derfor ekstra godt inn. Og så må jeg nyse… Det er helt sært. For noen år tilbake hadde jeg ikke allergi engang, men de siste somrene har det bare blitt verre og verre. Jeg er ennå ikke oppe på Storebrors nivå da, og det håper jeg at jeg aldri blir heller.

Men sommerferie er det. Jeg har til og med mistet dagsfølelsen min! Jeg har virkelig ikke peiling på hvilken dag det er med mindre jeg tenker meg ganske grundig om. Noe som egentlig er litt ille når jeg prøver å holde styr på bursdager, konserter, når jeg skal treffe folk, og når jeg skal reise hjem. Men det går nå på et vis. Selv om de fleste fra klassen min som jeg henger med har reist hjem, så er det fint å være litt i byen uten å ha noe spesielt å gjøre. Også har jo Vegard flyttet ned hit for sommeren, og det er jo alltid hyggelig å tilbringe tid med ham.

Jeg gjør alltid ting jeg vanligvis ikke pleier å gjøre ellers med Vegard. Gå ut for å spise, gå i butikker og generelt bare traske rundt. Det er liksom noe annet når man gjør det sammen med noen i stedet for å drive rundt alene. Selv om det kan være fint å gjøre sånne ting alene også da. I går så vi en dokumentar på nrk om en helt sprengt familie som driver en sekt. Det var ganske interessant, men samtidig ekstremt skremmende og litt latterlig. De hadde noen helt ekstreme meninger som var helt sprengte. Jeg hadde opprinnelig tenkt å skrive en egen post om dem, helt til jeg fant ut at jeg faktisk ikke klarer det. De var for ekstreme, oppfører seg bare som bøller, og det gikk ikke an å ha en ordentlig teologisk diskusjon med dem. Så nå syns jeg egentlig bare de er latterlige. De mener blant annet at Gud hater USA, Sverige, Irland, Canada og Mexico. For ikke å snakke om homofile. Hjelpes meg som de drev på. Hvis du får veldig lyst å se dokumentaren, så ligger den her, eller bare lese selv på hjemmesiden deres godhatesfags.com. Bare se hva de skriver om den svenske kongefamilien, så får man et inntrykk av hvor ekstreme de er. Ifølge dem så hater Gud veldig mye, og de vet akkurat hva. Jeg syns egentlig mest synd på ungene som vokser opp i det der. De har jo ikke peiling på hva skiltene de bærer rundt betyr eller hva det er de sier, de blir bare opplært til det. Eller indoktrinert med det, om du vil (les: Vegard). Og jeg syns noen av de eldre barna virket litt triste når journalisten som var der stilte spørsmål om de ikke tenkte på å gjøre andre ting. De hadde visstnok også vært på the Tyra Banks show, og der var det også veldig tydelig. Tragisk rett og slett, at noen mennesker bare er så sinte og har så forvridde forestillinger om ting. Jeg blir litt oppgitt, og følte for å dele med noen andre…

Dette ble veldig utenom tema, som jeg tenkte skulle være sommer. Men det får nå så være. Man blir litt ettertenksom av og til når man ser sånt. Og jeg blir veldig glad for at jeg er oppvokst i Norge med en rimelig liberal familie som har oppmuntret meg til å tenke og finne ut av ting selv.

Beklager laber posting i det siste, men jeg er litt slapp for tida. Har jo som nevnt sommerferie nå, og det skjer egentlig ikke så mye spennende. Men jeg skal prøve hardt å komme på noe fremover. Jeg skal ikke gjenta fjoråret der jeg ikke skrev noe som helst hele sommeren!