Jeg skal egentlig skrive en ex.phil-oppgave akkurat nå, men som vanlig er ikke motivasjonen på topp. Og da gjør man alt annet enn det man egentlig skal gjøre. Så jeg har rydda og støvsugd rommet mitt, sett gjennom gamle gitarnoter, geeka ut på youtube med gitarvideoer og tatt en goood kaffepause. Merkelig det der, hvordan det skjer hver gang jeg har noe jeg må gjøre, så vil jeg ikke gjøre det. Uavhengig om jeg i utgangspunktet hadde lyst til å gjøre det eller ei. For eksempel kan jeg ha veldig lyst å gå på kafé med noen, men hvis det er noe vi planlegger fremover i tid, og det er avtale man må holde, så virker det plutselig stressende. Jeg sier ikke at det alltid er sånn, men det kan virke sånn innimellom. The inner workings of my deluded mind is hard to explain, let alone understand…

Jeg er også litt oppgitt. Søvnrytmen min er blitt helt tullete, for å si det mildt. Jeg er, som nevnt tidligere, ekstremt trøtt for tida, og i tillegg til det har jeg nå problemer med å sovne og at jeg våkner hele tiden etter at jeg faktisk får sovne. Hva er det som skjer? Den litt morsomme bivirkningen av det, er at jeg husker veldig mye mer av hva jeg drømmer siden jeg våkner oftere og kan “lagre” det. Men jeg tror rett og slett at jeg er litt stressa, og bekymrer meg over ting som ikke hjelper noe å tenke på. Bare for å avklare slik at ingen blir bekymret: Det går egentlig bra med meg, jeg tror ikke det er noe alvorlig på gang, både med tanke på den forrige posten og denne. Jeg bare forundrer meg over at det er mulig å føle at noe er galt uten at man har noe synlig og håndfast å vise til, og det tror jeg egentlig er noe alle kan kjenne seg igjen i. It’s just the condition of being human.

Nå er det bare fem dager igjen til hovedinstrumenteksamen. Jeg er litt spent, for det kan slå ut begge veier; Enten kan det bli en veldig positiv og bra opplevelse, eller så kan det bli helt forferdelig. Jeg er på det stadiet der jeg fremdeles er litt usikker på noe av stoffet, så alt avhenger av om jeg tør å satse. Det gjør det jo uansett, men denne gangen spesielt, siden ikke alt er like bra som det burde være. Litt synd at jeg ikke kan legge til “moves”, slik at folk blir distrahert og ikke legger merke til det som er dårlig. Det får gå som det går. Jeg har fremdeles to år igjen til det virkelig teller. I’ll let you know how it works out. Apropos det! Det er nesten litt fælt å være på skolen for tida. Det er så mye nerver som svirrer i lufta at jeg faktisk blir påvirket av dem. Det er også litt forunderlig, at man kan være en atmosfære på den måten, uten å vite at folk er nervøse.

Det har blitt veldig mye engelsk i denne posten merket jeg plutselig. Det er sånt som skjer når jeg leser mye på engelsk, og faktisk følger med på tekstene til sanger jeg hører på. Og denne posten er også totalt random (jeg har ikke noe bedre norsk ord for det!), så det er lettere å bruke et mer muntlig språk, og jeg bruker mye engelske uttrykk når jeg snakker. Denne posten ble også mye lengre enn forventet, så jeg får fortelle om min 17. mai-feiring ved en senere anledning. Så til da; Cheerio, toodle-oo, sjetthau!