Happy birthday to you!

Hvem som har bursdag? Jo, det skal jeg fortelle deg! Gratulerer VerdensVeven, du er 15 år i dag og driver sikkert med konfirmasjonsforberedelsene as we speak. Tenkte bare det var verdt å nevne siden vi alle sitter her og bruker det. Hvis du er sånn som meg, og faktisk leser artiklene, så tenkte jeg det kunne være verdt å nevne at CERN (der verdensveven ble utviklet) hadde en prominent rolle i Dan Browns bok, Angels and Demons. Og med det sier vi takk til opplysningsdelen av denne posten.

Nå over til noe helt annet. Jeg har vært på skitur i dag! Det er vår i byen, sola er ute og det er varmt og deilig. Men det er ikke for sent, gitaristene skal ha sin årlige skitur! Og det ble en riktig fin tur også. Den varmeste skituren jeg noensinne har vært på, skal jeg bare fortelle deg. Vi gikk egentlig ikke så sinnsykt langt, bare en liten del av den løypa vi gikk i fjor, men vi måtte jo stoppe på veien opp for en liten “matrast” for det. En matrast er da cognac som, ja… styrtes. Så gikk vi videre og fant en flott plass på ei myr som jeg ikke husker hva het. Frem med sitteunderlaget og i gang med å lage bål. Jarl gitarlærer hadde som vanlig med seg skikkelig utstyr: Sammenleggbar spade, sag, samekniv og en skikkelig hardbarka kaffekjele. Så han gikk for å finne noe å lage bål av, og kom tilbake med et halvt tre. Det ble et bra bål. Vi brukte mesteparten av turen på å kose oss der, med sladder, pølser, lefse, kaffe og cognac. Og alt smakte helt fortreffelig, spesielt kaffen. Kokekaffe er godt altså!

Jeg er veldig i mot røyking. Det kan Storebror bekrefte. Men det er helt utrolig deilig å sitte i marka og få litt bålrøyk på seg. Jeg liker heller ikke pølser, sånn egentlig. Men når man steker dem på spidd, eller som jeg gjør, svir dem på spidd over bålet, smaker de helt fantastisk! Her er det virkelig snakk om at det er omstendighetene som utgjør den store forskjellen.

Turen tilbake gikk bra, og jeg datt bare én gang på hele turen! Hvem sin glupe idé var det å lage humper (Les:hopp) i løypa? Jeg passa meg for dem etter det! Og vi så et andepar som holdt til i ei elv. Det er forresten en skikkelig merkelig situasjon å stå på parkeringsplassen etter en skitur, og ei humle holder på å krasje i øret ditt. Nå sitter jeg fornøyd hjemme. Jeg har bare én ting jeg er misfornøyd med. Hvordan har det seg at selv om jeg vet at jeg kommer til å få gnagsår, så teiper jeg ikke føttene før turen?! Eller i det minste sørger for at jeg har gnagsårplaster hjemme…

Who you gonna call? Mythbusters!

Jeg liker å se på Discovery Channel. Mitt favorittprogram der er Mythbusters. De tester urbane myter for å se om de faktisk er sannsynlige. Mens jeg var hjemme i påska så jeg et av deres spesialprogram der alle går sammen om et stort prosjekt. Dette prosjektet var “umulige tyverier”. Det de altså gjorde her var å teste diverse triks vi alle har sett på film, der tyven lurer seg forbi tusen forskjellige duppeditter med fancy doohickeys. Det Mythbusters testet var fingeravtrykklås, infrarødt kamera og en ultrasonic sound and motion detector. Resultatene er ganske festlige.

Fingeravtrykklåsen! Først fikk de tak i fingeravtrykkene som skulle til for å åpne låsen. Deretter overførte de dem til en bit lateks, laget en finger i ballistics gel og tok en vanlig kopi av dem på et ark. Så var det fram til låsen for å teste. Bear in mind at produsenten sa at ingen noensinne hadde klart å “dirke” låsen. Først prøvde de med lateks. Det funket ikke. Men så slikket de på det og da gikk det med en gang. Så ballistics gel. Den funket også hvis man slikket på den. I sin begeistring over at de hadde klart det, tenkte de: “What the heck”, og slikket på papirkopien. Og den funket også! Unbreakable, my ass!

Så over til det infrarøde kameraet. Det måler da temperaturen i rommet og med en gang den går over en viss grense, utløses en alarm. Her prøvde de tusen forskjellige metoder, men det som funket forbausende bra, var en varmedrakt. Sånn type stor aluminiumslignende drakt som de bruker når de skal nært en vulkan eller noe slikt. Men det som funket enda bedre: Glass! Bare hold en glassplate fremfor deg, eller putt en liten firkant med glass over kameralinsen, og vips! Du er usynlig.

Så over til kameraet som er lyd- og bevegelsesfølsomt. Mythbusterne tenkte de skulle få de teiteste løsningene unna med det samme. Noensinne laget en drakt av et enormt, gult og loddent teppe? Det gjorde Mythbusters, og det så veldig festlig ut. Og det funka i det minste et lite stykke inn i rommet før alarmen gikk av. Så en myte om at hvis man holder opp et laken foran seg, så merker ikke kameraet deg. Latterlig, ikke sant? Det som er enda mer latterlig er at det funker helt utrolig bra! Kameraet merket ingenting. Hva annet kan da være sant? Gå så sakte man kan gjennom rommet? Ja visst! Det tar deg kanskje 20 minutter, men det funker som bare det!

Så med andre ord, det eneste man trenger for å komme seg forbi fancy tyverisikringsdingser er: En kopi av et godkjent fingeravtrykk (som man selvfølgelig slikker på) og litt glass. Laken er valgfritt. Noen som har lyst å tjene seg noen kroner?

1234

Dette har jammen meg vært en begivenhetsrik tid! Jeg har gjort ganske mange greier, og jeg har til og med reist! Forrige uke var bare stappfull av innleveringer og mainnjskjit! Men jeg overlevde nå slik jeg alltid gjør, ikke spør meg hvordan. Og torsdag bar det nedover med toget til Oslo. Fantastiske, billige nsb. Storebror hadde nemlig bursdag og the parents skulle også dit, så da hev jeg meg med. Det hørtes veldig spontant ut, men det var det absolutt ikke. Jeg er egentlig ikke så veldig spontan av meg. Det er bare det at jeg ofte går og grunner på ting veldig lenge, og når det endelig kommer ut, så er det veldig plutselig og må gjøres med én gang.

Fredag hang jeg med familien. Først gikk vi rundt omkring i byen og så dro vi opp til vår andre bror og hans familie for å spise middag, og endte opp med å bli der resten av kvelden. Lørdag skulle jeg møte en hel gjeng av familien for kafébesøk. Det er ganske interessant når noen prøver å forklare deg veien og man ikke har peiling på hvor noe som helst er. Spesielt når de begynner å snakke om nord og sør i tillegg. Jeg vet ikke hva det er med Oslo, men jeg mister retningssansen min totalt der. Ikke det at jeg har peiling på nord og sør og sånt til vanlig heller (ser det ut som jeg har innebygd kompass?), men der er jeg virkelig lost. Etter det hang jeg litt hos Storebror før jeg dro for å møte Åshild på en eller annen Deli de Luca. Vi drakk en kaffe før Iselin kom og vi skulle se Tolvskillingsoperaen på Det Norske Teatret. Det var utrolig bra og morsomt å få sett det. Jeg har et litt sentimentalt forhold til den, fordi vi satte den opp når vi gikk i 1. klasse på musikklinja, way back in the day. Etter det gikk vi til Tullins og spiste deilig mat. Så bar det innom enda en Deli de Luca og videre til Aker Brygge for å se på fyrverkeriet fra operaen. Da det var på tide for folk å rekke t-baner og slikt, satte Åshild meg på en trikk til Schous plass, der jeg møtte Storebror og noen av hans venner for en øl. Søndag gikk jeg og familien (aka “mamma og dem”) på operaen. Og da mener jeg bokstavelig talt operaen. Veldig morsomt bygg det der altså. Det var jo selvfølgelig stappfullt av folk. Uttrykket “rene folkevandringen” hørte jeg flere ganger i løpet av dagen. Etter det ble det middag på Egon og på kvelden, før jeg dro tilbake til Trondheim med toget, fikk jeg møtt Sara på kafé.

Det ble en svært hyggelig og begivenhetsfull helg, alt i alt. Men det er kjipt å sitte med noen mot deg på nattoget hjem. Spesielt når det er polakker eller russere eller hva de nå var, som lukter rart. Jeg ankom da Trondheim klokka 7 om morran og dro rett på skolen for å få øvd litt før vi skulle ha foredrag og masterclass. “Men Guro, øvde du ikke i helga du da?” ser jeg at du sitter og tenker for deg selv. Nei, det gjorde jeg ikke. Hvordan gikk det da å spille masterclass med en times søvn? Ikke så ille som jeg hadde trodd, men føler absolutt ikke det var min beste opptreden. Nå går tida unna med øving til neste masterclass, som er i slutten av denne uka, skolearbeid og akkurat nå har jeg besøk av Ingrid. Hun er på tur sørover og stoppet et par dager her for å hilse på og drikke litt øl. Tuborg er visstnok et godt valg.

Hvis du tror jeg har drevet med name dropping i denne posten, så er det bare en tilfeldighet. Hverken NSB, Det Norske Teatret, Egon, Deli de Luca, Tullins eller Tuborg har betalt meg uhorvelige mengder penger. Seriously.

Call me April. April Fish.

1. april er jo kjent som dagen der alle prøver å lure alle. Jeg husker da jeg var lita og prøvde fortvilt å komme på noe som var så bra at noen gikk på det uten at det skulle være for slemt. Det er faktisk litt sånn syns jeg. For å få til å lure noen, særlig noen som er klar over hvilken dato det er, så må det nesten være så alvorlig at det ikke kan være en spøk. Finne på at noen er gravid, at huset brenner eller at noen har blitt akutt syk. Og da er det ikke så morsomt lenger, spesielt siden man risikerer at personen man lurer blir sint på deg etterpå. Så jeg har gitt litt opp det der med å lure folk. Jeg syns nesten 1. april er en litt ekkel dag fordi jeg blir så sinnsykt skeptisk til alt og alle.

Det ironiske er jo at 1. april er en faktisk dato. Man burde nesten se den komme, men likevel blir folk lurt stadig vekk. Spesielt morsomt er det å følge med på hva media gjør ut av det. Jeg hørte et kåseri der kåsøren påpekte at det var dagen i året der media fabrikerte falske nyheter og prøvde etter beste evne å lure deg. Han turte ikke tenke på hva de gjorde ellers i året. Nyheter 1. april: Giske som biskop og Dagbladet solgt til et engelsk selskap. Men den jeg syns var litt morsom var Statkraft sin. De hadde laga en reklame, som så veldig profesjonell og ordentlig ut, om den nye sensasjonen Stjernekraft, der en satelitt-lignende sak samler opp gammastråling fra eksploderende stjerner. Én eksploderende stjerne hadde angivelig nok energi i seg til å forsyne hele verden i hele fem år. Her er det jeg syns var best: De kalte disse satelitt-lignende greiene for “gammafangere”! Hvis man ikke skjønte det var en aprilspøk til å begynne med, burde man skjønne det bare på grunn av det navnet! I dag har de kommet med en ny reklame der de melker aprilspøken for alt det er verdt for å promotere seg selv og at de satser på energi fra saltvann, tidevann og bølgekraft, og at stjernekraft kanskje ikke kommer til å være en så dum idé i fremtida. Jeg håper inderlig de kaller de eventuelle apparatene for noe annet enn gammafangere…

In other news, ja, jeg gikk på en spøk i år. For dere som har mac, så vet dere at man har et innebygd kamera som heter iSight. Et mac-forum på internett hadde lagt ut en artikkel om et flott nytt program som lovte mange nye funksjoner til det kameraet, blant annet å justere lysbalansen og zoom og all slags fancy ting. De kalte dette programmet iGlasses. Og jeg tenkte: “Oi, så bra! Æ syns kameraet verkeli træng nåkka sånt, før æ syns at det sug litt.” Så jeg sendte linken til storebror, som øyeblikkelig (double entendre intended) tok den og svarte: “iGlasses… REEEALLY?” Nei huff, vi ser hvor the brains har endt opp i familien Bjelland.

April Fish