Så var påska over for lengst. Jeg ligger bare litt etter. Jeg fant nemlig ut at siden jeg hadde veldig få fag forrige uke, og at økonomien har det så som så, at jeg ikke trengte å reise ned til Trondheim før på torsdag. Oh meeehn, har jeg mye å ta igjen! Det er alltid sånn når ferien starter at man tenker at nå skal man jammen meg få tatt igjen på arbeid man henger etter med. Men det blir aldri slik.

Så hva har jeg gjort i påska? Hyttetur med familien. Det er en opplevelse skal jeg si deg! Nu ska du hør: Onsdag bar det bortover til Grunnførfjorden, med strålende sol og glitrende, kald snø. For meg er hytta himmel på jord. Fantastisk natur og hørbar stillhet. Det er så mye støy rundt oss til vanlig som man ikke legger merke til før det er borte. Biler som suser rundt omkring, folk som tramper i etasjen over deg, klokka som tikker på veggen, kjøleskapet som murrer og bråket av mange mennesker som snakker sammen når man går gjennom byen. Det virker kanskje ikke som mye, men det er sånne ting jeg kan bli litt sliten i hodet av i lengden. Da er det godt å dra på hytta, der alt har et annet tempo og lydnivå, og den høyeste lyden er knakinga av skoene mot snøen når man går. Jeg vet jeg tar litt av nå, men det er faktisk sånn jeg tenker på hytta. Som et lite fristed unna allfarvei.

Men tilbake til poenget. Hyttetur med familien. Det er for så vidt veldig hyggelig å dra med dem, men det er en litt merkelig opplevelse også. Alle er veldig forskjellige mennesker, og man merker det fort. Jeg liker ikke å ha det for varmt. Spesielt ikke når jeg sover. Da skal det helst være kaldt. Men tanta mi er litt frysen av seg (syns nå jeg) og fyrte i ovnen hele tida. Det ble rimelig varmt innpå stua der jeg skulle sove. Men det gikk nå greit. Det er litt morsomt hvordan folk får det til at det er kaldt inne (selv om det er 26 grader), bare fordi det er -10 ute.

Påsketradisjoner er det flust av i vår familie. Alltid egg og bacon første kvelden på hytta. Kryssord er alltid med. Vanligvis blir det også spilling, men ikke i år. Det er rart hvordan spill og kryssord plutselig hører påska til. “…og da Jesus og disiplene hadde ryddet vekk det siste måltid, fisket Thomas frem Kokkelimonke, etter at Lukas endelig var ferdig med megapåskekryssordet.” Jeg kan ikke huske å ha hørt om denne historien i kr.l., kan dere?

Håper ingen tok seg nær av min lille historie,
det var ikke ment som en fornærmelse. Please don’t send me hatemail!

En annen tradisjon er å høre på Påskelabyrinten med programleder extraordinaire Viggo Valle. Og før du spør, ja han er nordlending. Jeg mistenker nesten at det er der Team Antonsen har hentet Krøvel Vellevolle, fra Velle i Volle. Det er litt interessant å høre på, men samtidig så er ikke det noe jeg liker å bli vekket av klokka ni om morgenen. Jeg er et certified b-menneske. En siste ting er å se påskekrimmen på vår særdeles skurrete tv, som inntil nylig var en gammel svart-hvitt reisetv. Men den har blitt oppdatert, til tross for at det eneste vi bruker den til er krimmen og muligens været. Ellers har jeg bare vært hjemme og slappet av, og fått møtt noen venner. Takk for skituren og fantastisk bevertning etterpå. Der ble det spill etter hvert! Fantasi med både tegning og miming. Utrolig festlig, og jeg og Hoved-Johnny vant!

Så på torsdag dro jeg nedover til Trondheim igjen, og ble litt forsinka på grunn av snøvær i Bodø. Det var rart å komme tilbake til en by som nesten hadde vårstemning, fra full vinter der hjemme. Nå på lørdag feiret vi Lise og Tom Erik sine bursdager med brask og bram. Der fikk vi den mest fancy maten jeg har spist på rimelig lenge, vin, kake, is og drink. Mmm…

Fikk du sett påskeharen?