I swear I saw it! It was right there!

Så var påska over for lengst. Jeg ligger bare litt etter. Jeg fant nemlig ut at siden jeg hadde veldig få fag forrige uke, og at økonomien har det så som så, at jeg ikke trengte å reise ned til Trondheim før på torsdag. Oh meeehn, har jeg mye å ta igjen! Det er alltid sånn når ferien starter at man tenker at nå skal man jammen meg få tatt igjen på arbeid man henger etter med. Men det blir aldri slik.

Så hva har jeg gjort i påska? Hyttetur med familien. Det er en opplevelse skal jeg si deg! Nu ska du hør: Onsdag bar det bortover til Grunnførfjorden, med strålende sol og glitrende, kald snø. For meg er hytta himmel på jord. Fantastisk natur og hørbar stillhet. Det er så mye støy rundt oss til vanlig som man ikke legger merke til før det er borte. Biler som suser rundt omkring, folk som tramper i etasjen over deg, klokka som tikker på veggen, kjøleskapet som murrer og bråket av mange mennesker som snakker sammen når man går gjennom byen. Det virker kanskje ikke som mye, men det er sånne ting jeg kan bli litt sliten i hodet av i lengden. Da er det godt å dra på hytta, der alt har et annet tempo og lydnivå, og den høyeste lyden er knakinga av skoene mot snøen når man går. Jeg vet jeg tar litt av nå, men det er faktisk sånn jeg tenker på hytta. Som et lite fristed unna allfarvei.

Men tilbake til poenget. Hyttetur med familien. Det er for så vidt veldig hyggelig å dra med dem, men det er en litt merkelig opplevelse også. Alle er veldig forskjellige mennesker, og man merker det fort. Jeg liker ikke å ha det for varmt. Spesielt ikke når jeg sover. Da skal det helst være kaldt. Men tanta mi er litt frysen av seg (syns nå jeg) og fyrte i ovnen hele tida. Det ble rimelig varmt innpå stua der jeg skulle sove. Men det gikk nå greit. Det er litt morsomt hvordan folk får det til at det er kaldt inne (selv om det er 26 grader), bare fordi det er -10 ute.

Påsketradisjoner er det flust av i vår familie. Alltid egg og bacon første kvelden på hytta. Kryssord er alltid med. Vanligvis blir det også spilling, men ikke i år. Det er rart hvordan spill og kryssord plutselig hører påska til. “…og da Jesus og disiplene hadde ryddet vekk det siste måltid, fisket Thomas frem Kokkelimonke, etter at Lukas endelig var ferdig med megapåskekryssordet.” Jeg kan ikke huske å ha hørt om denne historien i kr.l., kan dere?

Håper ingen tok seg nær av min lille historie,
det var ikke ment som en fornærmelse. Please don’t send me hatemail!

En annen tradisjon er å høre på Påskelabyrinten med programleder extraordinaire Viggo Valle. Og før du spør, ja han er nordlending. Jeg mistenker nesten at det er der Team Antonsen har hentet Krøvel Vellevolle, fra Velle i Volle. Det er litt interessant å høre på, men samtidig så er ikke det noe jeg liker å bli vekket av klokka ni om morgenen. Jeg er et certified b-menneske. En siste ting er å se påskekrimmen på vår særdeles skurrete tv, som inntil nylig var en gammel svart-hvitt reisetv. Men den har blitt oppdatert, til tross for at det eneste vi bruker den til er krimmen og muligens været. Ellers har jeg bare vært hjemme og slappet av, og fått møtt noen venner. Takk for skituren og fantastisk bevertning etterpå. Der ble det spill etter hvert! Fantasi med både tegning og miming. Utrolig festlig, og jeg og Hoved-Johnny vant!

Så på torsdag dro jeg nedover til Trondheim igjen, og ble litt forsinka på grunn av snøvær i Bodø. Det var rart å komme tilbake til en by som nesten hadde vårstemning, fra full vinter der hjemme. Nå på lørdag feiret vi Lise og Tom Erik sine bursdager med brask og bram. Der fikk vi den mest fancy maten jeg har spist på rimelig lenge, vin, kake, is og drink. Mmm…

Fikk du sett påskeharen?

Look, it’s the Easter Bunny!

Så var det påskeferie og jeg er hjemme på Stokmarknes. Når jeg er her er jeg på mitt mest asosiale. Jeg vet det er noen jeg gjerne vil møte, men akkurat den første tida er jeg alltid bare hjemme. Siden det er påske så skal vi jo på hytta, og da blir det enda mindre tid til å møte noen. Men så lenge jeg får møtt Ingrid og Iselin er jeg fornøyd. En liten advarsel: Jeg vet det har vært skikkelig dødt her i det siste og det blir ikke bedre… Jeg drar på hytta i morgen (onsdag), så ikke forvent noen oppdatering med det samme. Men hvis jeg husker på kamera, så kan jeg lokke med bilder hvis du kommer tilbake igjen mot søndag eller rundt der.

Apropos asosial: Før påske var jeg nesten ikke det i det hele tatt! Vegard kom på besøk og ble ganske lenge, så jeg var en del sammen med ham og noen av de andre vennene hans. Fredag: Eirin, Tom Erik og Toril kom på besøk og vi så film. Lørdag: Kafébesøk med Vegard, Roar og Åshild (Vegards). Mandag: Besøk av Liv Marie som endte opp i restaurantbesøk og fremragende pianospill senere på dagen. Etter hvert dro de til noen andre, og jeg dro alene på gitarkonsert, som forresten var helt utrolig bra! Etter den fikk jeg og Erik (gitaristen i klassen over meg) litt angst og gikk for å øve, og etter en time med det, pils på Krambua sammen med læreren vår og de to som hadde hatt konserten. Veldig hyggelig og interessant. Og det skjedde noe litt pussig på tur hjem. Jeg ble stoppa øverst i Nordre av ei dame som sa at de drev med filminnspilling, så her kunne jeg ikke gå. I stedet for å stå og vente i pinlig stillhet sammen med en person jeg ikke kjente, gikk jeg heller rundt og bak Vår Frue og hjem. Bare sånn by the way… Tirsdag: Vegard dro på quiz (som ikke ble noe av), mens jeg dro på konsert på Latteliten. Onsdag: Operapub på Bua sammen med Vegard, Åshild, Roar og Jannicke. Meget bra synging og øl selvsagt, og mange andre kjente fra skolen.

Merkelig at selv om Vegard var der, så var jeg egentlig ikke så mye sammen med ham, men jeg var sosial likevel. Og alle de sosiale begivenhetene hadde noe med musikk å gjøre. Helga derimot, var jeg ganske lite sammen med noen som helst, og for det meste hjemme. Som Åshild sa på telefonen her om dagen: “Man må jo’kje overdriv…”

… og tallet er sju, jeg gjentar 7!

Jeg angrer! Jeg skulle ha skrevet denne posten på fredag! Da hadde datostempelet vært 29. februar, og det er som kjent ikke hvert år det skjer! Det hadde vært fint hvis jeg hadde den dagen i samlinga mi også. Hvis jeg skal få en nå, må jeg faktisk fortsette å blogge i fire år til…

Skuddår er merkelig. For det første har jo ikke februar like mange dager som de andre månedene, men plutselig får februar en ekstra dag, som en liten påskjønnelse for alt det harde arbeidet. Men det skjer ikke hvert fjerde år heller. Det er unntak til regelen, som du kan lese her hvis du er interessert. Kort oppsummert: Vi må trikse og mikse enda litt mer for å få det til å gå opp. Woopsie!

Dette med skuddår fikk meg til å tenke på tall. For en stund siden så jeg The Number 23, og ble helt hektet på tall. Men ikke på samme måte som Jim Carrey, som så ett tall over alt, men mer betydningen av de forskjellige tallene. På bonusmaterialet på dvd-en var det nemlig en hel del om numerologi. Siden jeg ofte henger meg opp i slike ting som jeg syns er litt interessante, men totalt uten nytteverdi, begynte jeg å finne ut hva mine tall var.

Det tallet numerologi ser på som det viktigste er Lifepath-nummeret, eller livsvei-nummeret som jeg kommer til å si. Det finner man ved å legge sammen alle tallene i fødselsdatoen sin, helt til man sitter igjen med ett siffer. Mitt ble, you guessed it, sju. Jeg kan leve med det. Sju er et fint tall, og ganske mye av det som sto om det passet bra. Men det gjør for så vidt alle horoskopene i VG også, så det sier egentlig ikke mye. Det som derimot gjør det litt skummelt: Jeg var på badet og oppdaget plutselig at en hårmousseboks jeg hadde kjøpt, hadde nettopp tallet 7 på seg, håndskrevet med tusj! Coincidence? I think not!