The Circus

Jeg tror faktisk bare jeg har vært på sirkus et par ganger. Slik jeg husker det så var det en merkelig opplevelse. Man kom inn på sirkusområdet og ble møtt av boder fulle av godteri. Så ble man fristet med popcorn og sukkerspinn på vei inn i teltet. Jeg pleide alltid være meget nøye med hvor vi skulle sitte. Man måtte ikke være for langt nede, for da kunne man bli valgt til å være en ”frivillig” når klovnene kom på, men samtidig ikke for langt oppe for da så man ikke noe.

Klovnene er et kapittel for seg selv! Det var alltid noe merkelig med dem. Sånn bortsett fra all sminken, håret, klærne, skoene og alle tingene de gjorde. De var liksom ikke ordentlige mennesker. Tror ikke jeg hadde noen spesiell formening om dem før jeg en ettermiddag så på ”Er du mørkredd?” mens mamma og pappa var ute en tur. You all know which episode I’m talking about. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, mamma og pappa kunne ikke komme fort nok hjem! Etter det har jeg ikke likt klovner.

Husker dere det programmet? Ikke noe annet på tv eller film gjorde meg like redd som det da jeg var lita (kanskje bortsett fra Ms. Trunchbull). Det var noe med introen som var så skummel. Den og introen til X-files gjorde meg rimelig skvetten, og kan fremdeles gi meg ganske heftig gåsehud.

I digress.

Jeg syntes alltid det som var mest spennende med sirkuset var akrobatene. Det var ikke så imponerende når dyrene gjorde triks for det fantes jo så mange dyr som gjorde triks. Men at de kunne få menneskekroppen til å oppføre seg slik, det var noe annet. Jeg kunne i hvert fall ikke få til noe slikt. Det skal sies at det å se en ekte elefant i levende livet også var ganske kult.

Selv om jeg ikke kan si at å dra på sirkus var det morsomste jeg visste, så var det veldig spesielt å være der. Jeg kan fremdeles huske stemninga av sirkus og følelsen av sagmugg under føttene.

Fall once again

Har du sett? Bloggen min og jeg døde visst en liten stund allikevel. Eller rettere sagt, tok oss ferie. Derfor har det ikke vært noen oppdateringer hele sommer. Ikke det at jeg tror jeg har så mange lesere at det gjør noe. Men anywho.

Sommeren har vært helt spektakulær! Mye jobbing, men også mye gøy. Høydepunkter: Ingrid sin bursdag, grilling hos Iselin, bursdag hos meg, bildesjåing med is og blåbær, tur til Taen, hyttetur med familien, hyttetur med amputert DHK (heldigvis hadde vi vikar til å steppe inn, som man sier på godt norsk), det fantastiske været og den helt utrolige naturen som finnes her heime.

Nå er jeg atter en gang tilbake i trønderlagen. Det var merkelig å komme tilbake. Jeg hadde liksom ikke noen spesiell følelse for det. Jeg bare var her plutselig. Det gikk ca to dager og så gikk det over. Det slo meg mens jeg satt og så på Robin Hood sammen med Siri og Aslak, at jeg faktisk følte meg hjemme. Det kommer aldri til å kunne måle seg med følelsen av hjemme jeg får hos mamma og pappa, men det tror jeg aldri det er noe som kan. I hvert fall ikke før jeg får meg et eget ”hjem”. Så det…

Jeg skal ikke love at jeg skal skrive ofte her. Det hadde vært å love noe jeg ikke vet om jeg kommer til å holde. Jeg skriver når jeg har tid og for moro skyld. Forhåpentligvis får vi her i Griffenfelds gate snart internett, så da blir det jo litt større sjanse for oppdateringer enn det har vært tidligere. Men uansett kommer det til å bli bedre enn det har vært i sommer. Rejoice!