Hva gjør en plante til en ”bestemorplante”? Hva i all verden er classy innenfor planteverdenen? Jeg var nemlig på Plantasjen med Tom Erik, og han var tydeligvis ikke enig med mitt valg i planter. Jeg kan skjønne at man tenker sånn, siden jeg syns de andre plantene jeg kjøpte var bestemorplanter, fordi mormor ofte har akkurat sånne. Men hva er egentlig en moteriktig plante? Det er jo ikke som om det finnes moteblad for det.
Hvorfor er folk sin smak så forskjellig? Jeg vil absolutt si det har mye med miljøet man vokser opp i og hva andre rundt deg syns, men samtidig skjer det veldig ofte at ungene får helt forskjellig smak enn foreldrene sine. Noen må bare ha bedre anlegg for det altså. Jeg har absolutt ikke det. Jeg kan se hvis noe er så stygt at det nesten gjør deg blind, men ellers tar jeg bare noe.
Alle har helt forskjellig håndskrift. Det er ganske selvsagt og obvious, men det er en litt fiffig sak for det. Jeg tenker ofte at den sier mye om personen, men har blitt proved wrong time and time again. Det som derimot speaks volumes er hvordan folk skriver. Og/å-feil og orddelingsfeil gjør at jeg dømmer folk ganske hardt. Jeg kan være villig til å overse det hvis jeg liker personen godt, men det bare forsterker inntrykket jeg har hvis jeg ikke liker dem.
Ducktales er har egentlig helt fantastisk dialog noen ganger. Jeg må nevne blant annet Mrs. Beakly som kom med et sviende verbalt angrep på en hvalross: ”Get away from them, you walking overbite!”. Spøkelseskladden (The Phantom Blot) er ikke så verst han heller: ”And remember, I am the Phantom Blot. I make Darth Vader look about as scary as a hood ornament of a ’53 Buick! Compared to me Dr. Doom is a whimp, and Captain Hook is about as dangerous as a plastic coat hanger! HAHAHA! I’m mean, I’m mean!!! Know what I mean? Have a nice day. Hahahahaha!”
Hjelp! Jeg har eksamen om under en måned og jeg skal ha masterclass med Sven Lundestad som jeg egentlig ikke føler meg helt forberedt til. Angst!
Det gikk opp for meg at jeg virkelig bor sammen med noen da Siri spurte meg om jeg kunne vekke henne om morgenen. Det er litt det som er å bo sammen for meg. Bare sånne helt dagligdagse ting som egentlig ikke spiller noen rolle, men det er det som utgjør den lille forskjellen. Det er ikke det samme når man bare deler kjøkken uten å ha noe særlig med hverandre å gjøre.