Bankbajs

Hvorfor er banker så vrange? Jeg gikk i banken en dag og skulle betale gitaren min. Men nei da, det fikk jeg ikke lov til fordi jeg har Sparebank1 Nord-Norge i stedet for Midt-Norge. Er det mulig? Pedantiske jævler.

Jeg fikk meg da endelig til å gå i banken, som du kanskje skjønte. Vet ikke hvorfor, men jeg har en slags angst for å gå og gjøre slikt. Alt som er noenlunde offisielt egentlig. Eller der jeg må gå på ett eller annet kontor. Men jeg gjør det da for det. Det som virkelig fikk meg til å gå var faktisk en drøm jeg hadde i natt. Den var helt forferdelig. Jeg drømte at Tor-Håkon hadde bytta bort gitaren min mot en som var billigere og ekstremt mye dårligere, men han var bombesikker på at den var så mye bedre. Jeg ble veldig lei meg fordi jeg hadde mistet gitaren min, og samtidig helt ufattelig sint for at han kunne finne på noe sånt. The nerve! Jeg var fremdeles sint da jeg våknet. Det var nesten litt skummelt.

Canarios!

Dette stykket er helt utrolig kult. Jeg må innrømme at jeg har en forkjærlighet for Sven Lundestad sin innspilling av den, siden det var den første jeg hørte. Men jeg fant disse to versjonene på youtube, og det var litt morsomt å se og høre forskjellen på både arrangementene, instrumentene og teknikk.

Liker som sagt Lundestad bedre, but not bad.

Barokkgitar er så utrolig tøft. De ser så fine ut inni. Beklager den lange introen, men det er lite jeg kan gjøre med det.

Posted in Uncategorized | Tagged

Ting jeg funderer på:

Hva gjør en plante til en ”bestemorplante”? Hva i all verden er classy innenfor planteverdenen? Jeg var nemlig på Plantasjen med Tom Erik, og han var tydeligvis ikke enig med mitt valg i planter. Jeg kan skjønne at man tenker sånn, siden jeg syns de andre plantene jeg kjøpte var bestemorplanter, fordi mormor ofte har akkurat sånne. Men hva er egentlig en moteriktig plante? Det er jo ikke som om det finnes moteblad for det.

Hvorfor er folk sin smak så forskjellig? Jeg vil absolutt si det har mye med miljøet man vokser opp i og hva andre rundt deg syns, men samtidig skjer det veldig ofte at ungene får helt forskjellig smak enn foreldrene sine. Noen må bare ha bedre anlegg for det altså. Jeg har absolutt ikke det. Jeg kan se hvis noe er så stygt at det nesten gjør deg blind, men ellers tar jeg bare noe.

Alle har helt forskjellig håndskrift. Det er ganske selvsagt og obvious, men det er en litt fiffig sak for det. Jeg tenker ofte at den sier mye om personen, men har blitt proved wrong time and time again. Det som derimot speaks volumes er hvordan folk skriver. Og/å-feil og orddelingsfeil gjør at jeg dømmer folk ganske hardt. Jeg kan være villig til å overse det hvis jeg liker personen godt, men det bare forsterker inntrykket jeg har hvis jeg ikke liker dem.

Ducktales er har egentlig helt fantastisk dialog noen ganger. Jeg må nevne blant annet Mrs. Beakly som kom med et sviende verbalt angrep på en hvalross: ”Get away from them, you walking overbite!”. Spøkelseskladden (The Phantom Blot) er ikke så verst han heller: ”And remember, I am the Phantom Blot. I make Darth Vader look about as scary as a hood ornament of a ’53 Buick! Compared to me Dr. Doom is a whimp, and Captain Hook is about as dangerous as a plastic coat hanger! HAHAHA! I’m mean, I’m mean!!! Know what I mean? Have a nice day. Hahahahaha!”

Hjelp! Jeg har eksamen om under en måned og jeg skal ha masterclass med Sven Lundestad som jeg egentlig ikke føler meg helt forberedt til. Angst!

Det gikk opp for meg at jeg virkelig bor sammen med noen da Siri spurte meg om jeg kunne vekke henne om morgenen. Det er litt det som er å bo sammen for meg. Bare sånne helt dagligdagse ting som egentlig ikke spiller noen rolle, men det er det som utgjør den lille forskjellen. Det er ikke det samme når man bare deler kjøkken uten å ha noe særlig med hverandre å gjøre.

The Giraffe and the Pelly and me

“We have tears in our eyes
As we wave our goodbyes,
We so loved being with you, we three.
So do please now and then
Come and see us again,
The Giraffe and the Pelly and me.

All you do is to look
At a page in this book
Because that’s where we always will be
No book ever ends
When it’s full of your friends
The Giraffe and the Pelly and me.”