Elisabeth var så snill å gi meg “sisten”, men jeg er ofte litt kjip når det gjelder leker jeg ikke liker. Too bad for alle de entusiastiske spillmenneskene rundt meg. Men jeg kan gjøre litt. Jeg vil ikke sende sisten videre siden jeg syns det minner litt for mye om kjedebrev. Men siden Elisabeth insisterer kan jeg jo alltids fortelle seks rare ting om meg selv:
1. Da jeg var lita ville jeg bli geolog, arkeolog eller marinbiolog. Hvor gikk det galt?
2. Jeg skulle ønske noen kunne riste litt fornuft inn i verden. Vet det ikke akkurat var om meg, men jeg vil gjerne ha sagt det en eller flere ganger på denne bloggen. Så jeg benyttet meg av sjansen.
3. Jeg blir ekstremt fort hekta på ting. Bøker, tv-serier… you name it. Litt skummelt egentlig, for det skal så ufattelig lite til før jeg har fått satt meg inn i alt. Spesielt tv-serier. Ti minutter og jeg har vanligvis fått med meg handlinga og hvem som hater hvem. Det verste tilfellet av avhengighet var nok Buffy. Selv om jeg vet nøyaktig hvor dårlig det egentlig er, så liker jeg det. Har hatt denne fascinasjonen lengst, helt siden Tor-Håkon introduserte meg for serien da vi fremdeles gikk på barne- eller ungdomsskolen. I am ashamed…
4. Jeg pleide å være veldig interessert i tegning og kalligrafi. Sistnevnte var jeg faktisk ganske flink i.
5. Jeg hater nåler. Eller, ikke så mye dem, men tanken på at noe stikker eller skjærer gjennom hud/kjøtt er skikkelig ekkelt. It gives me the screaming heebie-jeebies!
6. Ingenting slår en god brokkoli! Unnskyld, nå lyver jeg. Sjokolade slår omtrent alt.
Sjokkis vinner alltid. Sånn er det med den saken.
jej!
thank u very much. koselig at du gjor det selv om du ikkje ville.
kor lita va du da du ville bli geolog/marinebiolog etc?
Vet du, jeg har ikke peiling. Husker bare at jeg ville det, og tror faktisk det hang igjen lenge på barneskolen. Men så glemte jeg det litt… Man er da vel alltid villig til å snakke om seg selv