Home on the range

Så var jeg hjemme igjen. Påskeferie og greier. Dessverre ser det litt dårlig ut med hyttetur. Mamma og pappa er ikke så veldig ivrige, men vi får nå se om jeg ikke klarer å overbevise dem. Turen hjem på fredag gikk bra, men av og til har jeg litt for god fantasi. Alt for lett å se for seg at flyet var på tur å styrte i havet da vi skulle lande. And it was a bumpy ride indeed…

Som resultat av at jeg er hjemme så ser jeg ganske mye mer på tv enn jeg pleier. Men det kom noe interessant ut av det! Jeg tar herved tilbake alle påstander om at folk sør for polarsirkelen ikke vet hva mørketid er. For det tror jeg kanskje Rjukan vet. På nyhetene (ikke spør meg hvilken nyhetssending det var, they’re all the same) så jeg et innslag om denne plassens uheldige beliggenhet. I fem måneder av året har de ikke direkte sollys. Det er lenge altså. Så derfor har de kommet på en fiffig idé. Nemlig å plassere et enormt speil oppe i fjellsida som skal reflektere sollyset ned til dem. Ganske heftig du!

Minner litt om en film jeg har sett, bare at da hadde de bygget en enorm innretning i rommet som jeg mener skulle brukes til noe bra, men ble kapret av skurker som skulle ødelegge jorda og alt det der. Mon tro om det var en James Bond-film..? Får håpe Rjukan ikke går berserk.

Blame it on the Sun

Denne helga var det NM i korps og Trondheim var stappet full av korpsfolk. Det er lenge siden jeg har truffet så mange gamle kjente på så kort tid. En god del Toneheimere, og nå gleder jeg meg kjempemye til ettårstreffet i juni. Det blir så bra!

Fredag husker jeg faktisk ikke hva jeg gjorde. Har a sneaking suspicion at jeg bare satt hjemme og så på tv. Lørdag hadde jeg egentlig bare tenkt å sløve hjemme, men jeg ble overtalt av diverse mennesker å bli med på nm-festen. Så jeg kjøpte meg billett, og ble med på vorspiel hos Daniel først. Må si jeg syns festen var litt oppskrytt, men morsom for det. Jeg hadde bare høyere forventninger, that’s all.

Søndag var en helt fantastisk dag! Til tross for at jeg våknet og tenkte: “Nei! Jeg vil ikke på Ringve!” Jeg hadde nemlig sagt ja til å spille der i anledning ringetoneutstillinga. Det skulle være en konsert med folk fra konsen som hadde arrangert og spilte kjente ringetoner. Bare så det er sagt, det var ingen ettervirkninger fra kvelden før. Jeg blir sjelden overstadig.

FunFact: Den verdenskjente Nokia Tune (ta-ka ta ta, ta-ka ta ta, ta-ka ta ta taaaa) er ikke bare noe møl en eller annen sadistisk tulling har skrevet. Det er faktisk hentet fra et gitarstykke: Gran Vals av Francisco Tárrega, en av de største gitarkomponistene. Ok, det er ikke stor fantastisk musikk, men det er ganske koselig i hvert fall. Totalt ødelagt av Nokia…

Som du kanskje skjønner så var det da Gran Vals jeg skulle spille. Ganske morsomt å høre de forskjellige utgavene. Først ringetonen, så originalen og så et “variasjonsverk” laget av en pianist fra konsen. Det var en del andre ringetoner, og mange gode arrangementer.

Så til den beste delen: Etterpå fikk vi pizza og brus av arrangøren! Vi satt ganske lenge og spiste ute i den koselige atmosfæren på Ringve med strålende sol. Helt fantastisk! Kom meg tilbake til konsen etterhvert og fikk øvd litt, før jeg dro på besøk til Ida. Alt i alt, en veldig bra helg altså.

Har vært i særdeles godt humør i det siste. Tror det er på grunn av sola og at det nærmer seg vår, for som nevnt er jeg veldig værsyk av meg. På godt og ondt.

Som Pernille i klassen min so aptly put it: “Det kjennes ut som om jeg er forelska, men jeg vet ikke i hva!”

Dærduen!

Det er lenge siden siste dialektinnlegg nå, altså! Derfor gir jeg dere herved flere ord! De befinner seg litt innenfor samme kategori, men brukes veldig forskjellig. Syns nå jeg da.

Skjor [sjorr] n leven, ståk, mas når mange snakkar i munnen på kvarandre. Nåkka te sjorr. På møtet va det et frøkkteli sjorr

Skjor(r)e [sjôrr/sjor're] v 1 ståke, bråke 2 prate høgt. Hann va fæl å sjorr

Alo [a'lo] m leven, spetakkel. Førr enn alo det e me dåkker!

Bare litt vokabular innenfor sjangeren støy. Neste gang: Ord som ikke står i boka. Gasp!