Alone Again Or

Lørdags morgen 07.25 ringte telefonen min. Det var Vegard som gav beskjed om at han hadde ankommet Trondheim og var på tur opp til meg. Det er ganske hardt å stå opp så tidlig på en lørdag, og det ble ikke akkurat mer søvn utover uka heller. Som resultat av at jeg stod opp så tidlig kom jeg med årets utsagn, i hvert fall så langt i 2007. Nu ska du hør: Litt utpå dagen fant jeg ut at jeg skulle skryte av dvd-samlingen min, eller rettere sagt, at jeg nå har en dvd-samling. Da tar Vegard frem to stykker og lurer på hvorfor det fremdeles er plast på dem. Meg: “Det dær e… øh… Gratulerer med… God jul!” You guessed it! Det var julegaven til Vegard som jeg ikke hadde sendt, og hadde glemt å pakke skikkelig inn. Som Liv Marie kommenterte, det utsagnet oppsummerer meg egentlig ganske godt.

I løpet av helga spiste vi god mat, så filmer, sløva litt, ble vekket av den trommespillende menigheta i kjelleren min, spiste en uanstendig mengde grønnsaker med dipp og jeg fikk gjort musikkhistorieinnleveringa mi (kryss i taket!). Mandag, tirsdag og onsdag gikk ganske fort. Mens jeg var på skolen, satt Vegard hjemme og sløva på internett. Vi vandra litt i byen, var blant annet på Cielo og på besøk hos noen kompiser av Vegard der vi fikk ripspai og is.

Onsdag hadde vi en litt forsinket fastelavensfeiring med boller og besøk av Toril, Tom Erik og Roar. Jeg hadde da møtt Roar én gang før, på verdens korteste visitt til hytte 2. Det ble en hyggelig kveld, der til og med den ene tyskeren heiv seg med. Etter at trøndertrioen hadde dratt ble vi sittende en stund og Christian slo seg også ned for litt bollefortæring. Tida gikk og vi kom oss ikke i seng før klokka var to, selv om de andre dro ca elleve.

Torsdag stod jeg opp klokka sju. Altfor tidlig! Jeg var helt ødelagt den dagen. Ingenting som fungerte oppe i tenkeboksen. Jeg klarer meg tydeligvis ikke uten nok søvn. Eirin kom en tur på kvelden for å spise boller siden hun ikke kunne dagen før.

Vegard har forresten en litt merkelig overtalelsesevne. Eller så er vi bare en gjeng med pushovers. Han overtalte meg til å la enda en person bo på rommet mitt (som jeg attpåtil ikke kjente). Han overtalte Liv Marie (personen jeg ikke kjente) til å komme til Trondheim, blant annet for å høre på John Rutters Requiem. Han overtalte Eirin til å kjøre oss ned til jernbanestasjonen for å hente henne på torsdagskvelden, og han overtalte oss til å spille Alias etter at vi kom tilbake. Besynderlig…

Etter at Eirin dro hjem, ble madrassen nok en gang blåst opp. Jeg var litt spent på hvordan det kom til å fungere med to personer på den kvasidoble luftmadrassen min, spesielt siden den ene av de to var Vegard. Men det gikk overraskende bra. Som Liv Marie sa: Vegard er helt grei han, så lenge han sover.

Fredag dro vi tre på kinarestaurant sammen med Roar. Etter det hentet Eirin oss og så dro vi på konsert i Strindheim kirke. Studentkoret Aks sang John Rutters Requiem, med hjelp av noen instrumentalister og en sanger fra konsen. For meg ble konserten litt ødelagt av en tenor som sang veldig stygt og høyt. Ikke for å fornærme noen, men demp deg da menneske. Du er ikke solist, du synger i kor. Var jeg litt for direkte nå?
Etter konserten dro vi tilbake til Moholt og så Gremlins. Det er en veldig underholdende film. Jeg vil forresten ha en mogwai, men ikke en av de slemme. Hvis det er noen som har sangen “Do you hear what I hear?” ta kontakt! Jeg har hatt den på hjernen siden jeg så filmen, og trenger å høre den igjen.

Lørdag satt vi på Dromedar ganske lenge med Roar og Henriette, som også går på Toneheim i år. Der hadde Roar, Vegard og Liv Marie tegnekonkurranse for å se hvem som var verst til å tegne. Er ikke helt sikker på hvem som vant. Eller skal man si tapte. Skal se om jeg ikke får lagt ut noen av de tegningene etter hvert. Vi dro tilbake til Moholt, og mens jeg satte bolledeig gikk Vegard og Liv Marie på butikken. Jeg var nemlig litt nysgjerrig på denne vegetarmaten, så jeg måtte jo benytte meg av anledningen da jeg hadde to av den rasen i huset. Til tross for en litt lei uvane med å lete etter kjøtt i maten, var det en veldig god middag. Etter det dro vi til Roar og bakte ut bollene. Eller jeg bakte ut bollene mens Vegard, Roar, Eirin og Liv Marie spilte Alias. Etter det spiste vi brownies og spilte litt mer spill.

Denne søndagen behersket menigheta i kjelleren seg. Ikke noe trommespilling, bare litt synging og klapping. Hadde de bare vært slik hver søndag. Roar kom og hentet oss i halv ett-tida. Vi dro på Mormors på kakebuffet, og ble der til toget til Hamar gikk. Skikkelig nedtur at jeg ikke skulle tilbake til Toneheim jeg også. Nå er det ganske snart et år siden vi sluttet. Skummelt hvor tiden flyr.

Jeg har forresten litt angst når jeg skriver nå, siden det har vist seg at hele gjengen er språknerder. Hvis jeg skriver noe feil eller dårlig formulert, må jeg bare unnskylde. Jeg prøver så godt jeg kan.

Jeg trodde det kom til å bli tungt å ha besøk så lenge, men det var faktisk ikke det. Jeg ble på en måte vant til å ha dem her. Nå er det ganske tomt og litt smått ensomt. Men samtidig er det deilig å være alene, og jeg tror ikke de har noe i mot å få sin egen seng tilbake. For ikke å snakke om Toneheim.

Til Liv Marie og Vegard: Takk for besøket, det var hyggelig. Det var fint med et snev av Toneheim-stemning. Men hvis jeg begynner med overdreven bruk av ordet krise holder jeg deg direkte ansvarlig, Liv Marie!

Såe… Når blir neste besøk? Luftmadrassen er alltid parat!

Sweet Pea

Se så kul!

Jeg har egentlig aldri hatt noen stor fascinasjon for sjøhester, men denne videoen gjorde meg litt nysgjerrig. De ser fryktelig hjelpeløse ut, som om de bare driver rundt omkring, at the mercy of the sea. Eventuelt akvarium, alt ettersom.

Det var skikkelig merkelig at det er hannen som blir gravid. Først trodde jeg han gjorde noe helt annet enn å presse ut små sjøhester. Umiddelbar reaksjon: “Ææsj!” Det gjorde det egentlig ikke stort bedre at det var noe helt annet enn jeg trodde.

Litt på siden av emnet sjøhester: Sweet Pea hørtes morsomt og koselig ut, men så begynte jeg å tenke over hva det var. Søt ert. Søt ert? Ikke fullt så koselig lenger…

Ke du trur?

Ukens uttrykk:

Derduen [dær'duen] interj bannord, muleg avl. av dæven. “Dærduen hann førr en haggelbræssting!”

På oppfordring fra venner så tar jeg med noen småstygge ord også. Men jeg tror ikke jeg ville kalt det et bannesord, det er på en måte for mildt. Men det står som et bannesord i boka, og da får det være med. Og jeg syns det høres litt morsomt ut.

“Næi dærduen, sei du det?!”

Go’ mooorn!

Jeg kom akkurat på at denne uka for nøyaktig ett år siden hadde hytte 7 sine morgensamlinger! Da feira vi de ufeiredes bursdag med ballonger og sang! De ufeirede på Toneheim inkluderte faktisk absolutt alle som hadde bursdag på en dag det ikke var vanlig undervisning. Sara kjørte jo en liten “gratulerer med dagen”-kampanje gjennom hele året. Jeg tror de fleste som hadde bursdag fikk seg et hyggelig kort, med hilsning fra hytte 7. Selv om det var Sara som hadde laget og skrevet kortet. Snille Sara!

Så hun stelte i stand en morgensamling til alle dem som ikke kom til å få kort. Eller som Asbjørn så fantastisk formulerte det i den nye teksten til bursdagssangen: “… fordi vi er født på feil tid av året. GRATULERE!” Ja, det var for mange stavelser og rimte ikke, men tanken var da god. Så gratulerer med dagen folkens!

photo-0271.jpg
Dette er noen av ballongene som prydet hytte 7 natta før morgensamlinga.

Vi hadde også spesiell Valentine’s Day-feiring med erotisk horoskop og hemmelig valentine. Så hvis du føler deg i humør i dag på Valentine’s day, gjør noe fint for noen du er glad i eller syns fortjener litt ekstra oppmerksomhet! Sjokolade tas imot med takk!

Egentlig syns jeg Valentine’s Day er noe tull, men på grunn av hytte 7 syns jeg den er litt koselig nå. Det er jo ikke akkurat som om man trenger å gjøre så fryktelig mye, eller kjøpe dyre ting. Bare gi noen en klem eller noe. Det er jo alltid hyggelig uansett, men hvis man skulle føle at det trengs en unnskyldning for det, så er for så vidt dette en veldig god anledning!