Fredag dro jeg tilbake til Trondheim. Oppholdet hjemme på Stokmarknes har vært fantastisk! Her kommer noen observasjoner jeg har gjort meg i ferien:

Ingen sør for polarsirkelen vet hva mørketid er! Det var så mye mørkere hjemme, og man kjente det skikkelig godt på kroppen når man er vant til å ha det lyst stort sett hele dagen. Jeg trodde egentlig ikke det var så stor forskjell. Jeg ble litt småskremt av at jeg faktisk hadde glemt hvor mørkt det pleier å være. Føler nesten at jeg holder på å gjøre søring av meg… Grøss.

Ingen kjenner deg som gamle venner. No offense til alle nye, jeg er like glad i dere altså, men det er noe spesielt med de man deler fortid med. Det er kanskje et sekund med: “Såe, ka driv dokker med før tia da?”, før man er tilbake til den gode kontakten man hadde før. De vet det meste om deg, og det er så lite man trenger å forklare. Man er bare seg selv.

Det er ingenting som å komme hjem og bli laget mat til! Det er så flott å være hjemme og bare slappe av. For første gang i mitt liv ville jeg hjem før jul, og jeg ville være der lenger da juleferien var over. Jeg kan ikke si at jeg så fram til å komme tilbake til studenthybelen der ingenting føles som “hjem”.

Jeg er helt sikker på at det var noe annet jeg også skulle skrive om, men det har jeg helt glemt hva er… Anywho, nå skal jeg slutte å syte and leave you good people alone.