I dag hadde vi et veldig interessant foredrag om prestasjonsforberedelse med sanglærer Sissel Aune. Hun snakket om hva som skjer med oss når vi for eksempel skal spille på konsert. Det blir litt for langt å skulle gjengi alt hun sa, uansett hvor interessant det var, men jeg vil nevne dette:

Adrenalin! Det elskede og forhatte stoffet som raser rundt i kroppen under stressende situasjoner. Om man enn føler seg oppspilt, nervøs eller redd settes det ut i sirkulasjon. Alle får kjenne effekten på kroppen før eller senere.

Musikernes stressende situasjon: Konsert. Du trenger bare nevne ordet for meg, og jeg får en ubeskrivelig trang til å øve. For jeg vet at jeg kommer til å trenge det når adrenalinet kicks in! Det skjer så mye rart med kroppen når man er nervøs. I mitt tilfelle blir jeg kald og svett på hendene (noe som er en ekstremt ubehagelig kombinasjon), jeg blir anspent i venstre bein og stort sett hele overkroppen. Siden jeg da er så anspent i nakken, skuldrene og armene, begynner hendene mine å riste. Jeg sier riste og ikke skjelve, for det kan bli ganske ille alt ettersom hvor nervøs jeg er. Why God, why?

Når man i en konsertsituasjon blir nervøs, er det jo som oftest fordi man vil spille bra, men ser for seg alle måtene det kan gå galt på. Hjernen din ser rett og slett på hele situasjonen som farlig. Det er det Sissel kalte for en innbilt trussel. Du blir ikke fysisk skadet av noen hvis du spiller en feil. Publikum kommer ikke til å straffe deg på noe vis. Men siden du selv innbiller deg denne trusselen, tror kroppen din at det er ekte. Enter: Adrenalinet! Kroppen er i fare, gjør noe for svarte svingende! Her kommer fight/flight-reaksjonen inn. Jeg fant en side på nettet som jeg syns uttrykte det ganske bra:

“The “fight or flight response” is our body’s primitive, automatic, inborn response that prepares the body to “fight” or “flee” from perceived attack, harm or threat to our survival.” Altså, vi spiller for livet på konserter. Det er hardt å være musiker, ass…

Det er det alt handler om: Stay and fight, or take flight! Ikke det at vi har noe valg. Det hadde sett rimelig teit ut hvis man bare plutselig gikk av scenen…