Jajamen, det været det været

Uansett hvem man snakker med og hva man snakker om, kommer man nesten alltid inn på været. Kanskje til og med spesielt hvis folk ikke er “innfødte”. Et spørsmål jeg har fått en del i år er: “Is this how it usually is this time of year?”. Litt vanskelig for meg å svare på siden jeg ikke er fra Trondheim og alt her er nytt for meg også. Men man sjanser på et svar: “weell… maybe?”

Det plager meg litt at det ikke finnes et ord på engelsk som tilsvarer tja, eller til nød nja. Det er i hvert fall det ordet jeg bruker hvis jeg ikke er helt sikker, eller rett og slett ikke vil svare ærlig på spørsmålet. Lurer på hvor mange som kommer til å overanalysere hver gang jeg sier tja fra nå av…

Anywho, tilbake til været. Jeg tror kanskje det er det eneste alle i hele verden har et nogenlunde likt forhold til. “Hvordan er været i dag, mon tro? Skal jeg bruke den vanlige jakken min, eller hyre meg med fullt regntøy? Man vet jo aldri…” Hvor mange sliter ikke med valget mellom de kule tøyskoene eller de ugjennomtrengelige gore-texskoene? Skal jeg ta sydvesten eller paraplyen? Choices…

Jeg tror for min del jeg bryr meg såpass mye om været på grunn av hva det gjør med humøret mitt. Jeg er så ufattelig værsyk. Været gjør så mye med både sinnstemning og stemninga ellers. Det kan make or break en dag. Og for tida er det ganske mange ødelagte dager.

Stokmarknes

Jeg pleier av og til å gå inn på vol.no for å sjekke om det skjer noe spesielt hjemme. Det gjør ganske sjeldent det, men det er litt fint å følge med litt syns jeg. Så jeg sjekka webkameraet der som vanlig og dette er hvordan Stokmarknes så ut i dag:
(Trykk på bildet for større versjon)

stshwebkam.jpg

Jeg vet helt sikkert at dette kameraet doesn’t do it justice. Det er helt garantert mye bedre vær enn det som vises. Fikk så lyst å være hjemme da jeg så hvordan det er der nå. Det er ingenting som å gå seg en tur med musikk på øret når dagen er sånn hjemme. Det er en helt fantastisk følelse når sola kommer tilbake etter mørketida. Jeg må si jeg savner kontrastene. Det blir aldri helt det samme her nede.

Det er i det siste jeg har blitt klar over hvor glad jeg er i Stokmarknes. Ikke med tanke på mennesker og slikt nødvendigvis, men med naturen. Blir veldig glad av å se bilder hjemmefra. Så nå har jeg blitt såpass inspirert at jeg skal dra ned til skolen og spille litt på gitaren min!

Jaja, sånn går nu dagan!

Julian Bream

Tenkte det var på tide å tilegne en post til herr Bream. Hvis du lurer på hvem dette er så kan du alltids lese på wikipedia eller noe om ham. Men jeg ville vise litt av hvorfor jeg syns han er en helt fantastisk gitarist/musiker. Det kommer kjempegodt til uttrykk i denne videoen sammen med John Williams (dette er ikke filmmusikk-John Williams). Se på uttrykkene han kommer med! Ikke at musikken i seg selv er det beste som finnes, men det å ha drevet med musikk såpass lenge og fremdeles ha så stor glede av den, gir meg et enormt håp for fremtida. Man ser at de to kommuniserer og har det morsomt. Jeg må innrømme at jeg syns at dette stykket er litt festlig og blir i ganske godt humør av det… Marvelous!

Ps! Julian Bream er han fyren til venstre. Sjekk uttrykket like før de begynner! Priceless!

Posted in Uncategorized | Tagged

Germs…

Alt er bare teit når man er syk! Hvis jeg holder meg hjemme, klarer jeg ikke å bli i senga, jeg må opp. Det er ganske kjipt å sitte på kontorstolen ved pulten og daffe foran dataen… Så jeg drar heller på skolen hvis jeg ikke er helt invalidisert av hoste eller gørr. Men der får jeg ikke til å øve noe fordi jeg er helt surrete i hodet, og dermed ikke greier å spille selv de enkleste ting! Frustrasjoooon!

Det ble bedre en stund mens jeg øvde fordi jeg ble skikkelig irritert og begynte å ta ut aggresjonen på gitaren. Men det hjalp bare en liten stund. Så jeg bestemte meg for å dra hjem. Ikke dra med bussen midt i rushtida. Det er et mareritt og øker frustrasjonen enda mer. Og nå er jeg i dårlig humør fordi ingenting går bra eller som planlagt…

Når ble dette en syteblogg? Could somebody just shoot me, please?