Endelig hjemme! Og det er akkurat så deilig som jeg hadde tenkt meg det skulle bli! Turen hjem gikk flott selv om det var litt mye venting, men jeg traff på en hel haug av gamle kjente, så det gikk bra! Fikk servert den fantastiske kyllinggryta til mamma da jeg kom hjem. Jeg begynner å mistenke at det ikke er noen andre som liker den… Prøvde den ut på noen utvalgte kaniner (you know who you are!) og de syntes den var helt forferdelig. Forøvrig liker ikke den ene kaninen parenteser heller. Ups! Kommer aldri til å prøve den på noen andre ever again! Fikk den store skrekken etter det, så jeg har gått tilbake til wok, siden det virker som om alle liker det.
Anywho… Tilbake til det jeg snakket om: Har sløva, spist god mat og god drikke, og nå har snøen kommet også. Vi får se hvor lenge den varer… Skal se om jeg kanskje får tatt noen bilder mens det er dagslys som jeg kan legge ut her. Det er skikkelig sært hvor mye mørkere det er her oppe enn i Trondheim! Hadde rett og slett glemt hvordan mørketida egentlig er.
Var hos mormor i dag og bakte boller. Hjalp henne med litt sånne hverdagslige ting som er tunge for henne å gjøre nå. Er så merkelig at hun er blitt gammel. Husker fremdeles da vi var små og hun kom for å passe oss, og vi bakte sammen. Nå greier hun ikke alt lenger. Og jeg går ikke på barneskolen lenger. Uff, så sentimental man kan bli…
I morgen skal jeg på linja (musikklinja) og hilse på lærerne en liten tur. Så blir det reunion med gamlegjengen! Hurra! Gleder meg til å se dem igjen. Så må jeg vase rundt omkring på Sortland og prøve å finne julegaver til folket. At det skal være så vanskelig!
Lurer på om jeg må finne på en slags “sign off”. Type “And that’s the way the cookie crumbles”, “live long and prosper” eller noe i den duren. Eventuelt må jeg bare bli vant med at dette ikke er et brev som må avsluttes på et eller annet vis. Så jeg tror jeg bare slutter å skrive før jeg skader noen.
“Ikkje få panikk! Ikkje få panikk!!”