6. February 2010 0 kommentarer
Man kan trygt si at jeg tilbringer en del tid på internett. Vel, egentlig tilbringer jeg jo rent fysisk tiden i sofaen eller mellom øvingsøkter på skolen, men du skjønner hva jeg mener. Jeg har mine faste sider jeg sjekker hver dag, og selv når jeg har sjekket alle, greier jeg liksom ikke å legge fra meg dataen. Så behovet for nye sider melder seg jevnlig. Hvor jeg finner dem husker jeg nesten aldri, noe som er ganske dumt siden jeg sikkert kunne brukt samme sted til å finne flere nye sider. Men de fleste finner veien inn i bokmerkene mine. Jeg har "oppdaget" to ganske nylig, blant annet den jeg nevnte i forrige post, The Oatmeal. Men så til den andre!
Under navnet Sleep talkin' man har en dame startet en blogg hvor hun skriver ned hva mannen hennes sier i søvne (takk for tipset, Stine!). Man skulle kanskje ikke tro det var så fantastisk festlig, men tro meg, det er det. Her er noen smakebiter:
"Yah, I can't believe in God when I'm THIS good."
"My badger's gonna unleash hell on your ass. Badgertastic!"
"I can't control the kittens. Too many whiskers! Too many whiskers!"
"Can you hold... can you hold my starfish? It doesn't like it when I'm getting excited. Oh look, it likes you! Its legs are all cree-py cree-py."
Jeg har hatt skikkelig problemer med å velge hvilke jeg skulle ta med, for det er et hav av gullkorn å ta av! Det ser ut som om temaer som går igjen er forskjellige dyr og ekstremt høy selvtillit. Kona utviklet en teori om at han blir en annen person når han sover, for han er visstnok ikke slik i virkeligheten. Og for the record skulle jeg ønske at jeg kunne komme på utrolige ord som badgertastic! I tillegg er det lydklipp av ham når han snakker i søvne, og siden er absoutt verdt et besøk for en enormt god latter.
Etter å ha lest disse badgertastiske utsagnene han kommer med har jeg begynt å lure på hva jeg ville sagt hvis jeg snakket i søvne, spesielt siden mange av drømmene jeg har er rimelig far out there. Noen som har lyst å dele sine drømmer eller søvnutsagn?
24. January 2010 6 kommentarer
Enten trenger jeg en adrenalinsprøyte eller intravenøs koffein for å begynne å blogge igjen. I mangel av disse to, ble det en kopp kaffe. Kort oppsummering av jula: Den var flott. Jeg hadde ferie. Traff familie, venner og katt igjen. Deilig å være nordaførr. Fikk fine gaver. Og så langt har stort sett hele januar vært en eneste stor jule-hangover. Prøver å overbevise kroppen og psyken min om at den ikke trenger å sove hele tiden, at deilige middager som jeg slipper å lage selv er oppskrytt og at det strengt tatt ikke er nødvendig å ha øl og akevitt til maten. Sålangt har det vært litt humpete.
Det er rart å befinne seg i 2010. Sier man tjueti eller totusenogti? Er det egentlig noen som bryr seg? Personlig får jeg litt følelsen av at tjueti er et liksomtall. Tjueåtte, tjueni, tjueti, tjueelleve etc. Det høres veldig rart når det settes i den sammenhengen. Jeg tror jeg tar det litt som det kommer. Vi får se hvordan tiåret utvikler seg.
Jeg har vært og sett Avatar i 3D, noe som i seg selv ikke er en nevneverdig begivenhet sånn egentlig. Filmen er ganske fantastisk, og jeg drar gjerne og ser den igjen en gang. Men til poenget: Jeg hadde bestilt billetter på internett og skulle skrive dem ut på printeren min her hjemme. Jeg hater printeren min. Først måtte jeg installere ny programvare for den, så ville den ikke ta inn papiret og når den endelig gjorde det, tok utskriften i seg selv en halv evighet. Vanligvis har jeg ikke så mye med den å gjøre siden jeg foretrekker å ta utskrifter på skolen, og jeg begynner å lure på om den egentlig bare er snurt på meg fordi jeg bruker den så lite. Men jeg tror bare det er printere som en rase det er noe feil med. Noe jeg fikk videre underbygget da jeg kom over denne lille herligheten: "Why I believe printers were sent from Hell to make us miserable." Truer words have never been spoken. Jeg tror alle som eier, eller i det hele tatt har kommet i kontakt med printere, kan kjenne seg igjen i frustrasjonen. Heldigvis hadde jeg god tid da jeg skulle skrive ut, ellers hadde jeg sett ut som fyren sist i artikkelen.
Anyways, forhåpentligvis betyr dette at jeg er tilbake i bloggmodus. Godt nyttår, forresten.
*Oppdatering! Her er noen andre som tydeligvis heller ikke er så begeistret for printere.
That is the saving grace of humor: If you fail, no one is laughing at you. —A. Whitney Brown
Dette er den famøse bloggen til Guro, en 23 år ung klassisk gitarist som studerer ved Institutt for Musikk (konservatoriet) i Trondheim. Hun kommer opprinnelig fra Stokmarknes i Vesterålen.
Guros eneste ambisjon her i livet er å ha ting på stell.